266,9 kilometer venter når verdenseliten begir seg ut på transportetappen fra Helensburg til Wollonggong, natt til søndag. Etter passeringen av Mount Keíra skal det hele avgjøres i en rundløype som sykles 12 ganger.
Av Jarle Fredagsvik, Betssons sykkelekspert
Følg Jarle Fredagsvik på Twitter
I fjor overrasket Julian Alaphilippe ved å ta sin andre verdensmestertittel på rad i en rundløype som egentlig var vurdert til å være for enkel for ham.
Denne gangen stiller franskmannen – i tillegg til Mathieu van der Poel – med spørsmåltegn knyttet til eget kandidatur. Så hvem har egentlig lyktes best med vidt forskjellige tilnærminger inn mot Wollongong 2022?
Her er mine vinnerkandidater:
Mathieu van der Poel, Nederland
Instinktivt er dette mannen jeg tenker på når australierne beskriver en småkupert, rask og svingete løype i hjertet av Wollongong by. Få kjører inn og ut av svinger bedre enn van der Poel – som i tillegg har en helt himmelsk balanse på sykkelen.
Nederlenderen har gjort unna forberedelsene under radaren. Det er interessant at han for eksempel droppet oppkjøringsrittene i Canada, og syklet mindre gateritt i Belgia i stedet. Han har tre seirer etter at han giret opp etter Tour de France-skuffelsen, blant annet spurtbeseiret han Biniam Girmay under Grand Prix de Wallonie.
Mathieu van der Poel sprengte feltet i fillebiter i Yorkshire i 2019, og har uttalt at han fremdeles tenker på den potensielle VM-tittelen som gikk fløyten da han gikk sukkertom mot slutten av et ekstremt krevende ritt.
27-åringen sykler med hjertet utenpå trøya. Derfor er han høyt elsket i sykkelsporten. Vanligvis er han også vanskelig å slå fra en spurt i mindre gruppe.
Han kom skadet inn i årets sesong, men plukket likevel med seg Flandern rundt og vant en etappe under Giro d’Italia. Har han klart å toppe formkurven inn mot søndagens ritt blir han skummel å ha med å gjøre. Han er definitivt blant mine forhåndsfavoritter, og inn mot fellesstarten vil hypen rundt denne multikunstneren bare innta i styrke!
Tadej Pogacar
En av rytterne som grov skikkelig dypt under Tour de France, og som – overraskende nok – tapte duellen mot Jonas Vingegaard om sammendraget.
Tadej Pogacar er uansett en champion og han elsker å lage et vilt sykkelritt. Sloveneren er like giftig i noen av verdens mest krevende endagsritt, som han er på vei oppover stupbratte fjell.
Ser man på favorittsjiktet inn mot VM-fellesstarten i Wollongong, er det ryttere som gjør det skarpt i Flandern rundt, Amstel Gold Race og Liège-Bastogne-Liège som popper opp. Ergo også Pogacar.
For snart tre uker siden plasserte han seg tilbake på radaren med en mektig triumf under Grand Prix de Montréal. En krevende rundløype ble syklet 18 ganger: Totalt 4842 høydemeter fordelt på 221,4 kilometer.
Altså var den hakket tøffere enn det som venter i Australia og rundt 45 kilometer kortere. Likevel må det sies å være en rimelig god pekepinn på hva som venter.
På oppløpet slo han Wout van Aert i spurten, i et scenario som kan gjenta seg om et par dager. Dog vil spurten foregå på flatt underlag.
Pogacar hadde ønsket seg en ennå hardere løype, og er nødt til å bruke Mount Pleasant for det den er verdt. Det er på langt nær Mount Ventoux vi snakker om her.
Han er enerådende kaptein for slovenia, men kan også savne sterke Matej Mohoric og Primoz Roglic når han står overfor maskineriene til Belgia, Nederland og Frankrike.
van Aert/Evenepoel, Belgia
Van Aert ble soleklar vinner av grønn trøye under Tour de France. En av sykkelsportens aller største stjerner, og den mest allsidige av dem alle i dagens felt.
Wout van Aert er alltid med der framme, selv om han ikke alltid lykkes. Mesterskapet på hjemmebane i Leuven ble en nedtur da Julian Alaphilippe stakk av med regnbuetrøya, og de siste to mesterskapene viser to sølv i tempo og andreplass – igjen bak Alaphilippe – på fellesstarten i Imola.
Selv når gullet ryker har han ofte vist seg som feltets sterkeste rytter. Det er ikke alltid lett å innfri stempelet som forhåndsfavoritt hvis ingen andre ønsker å samarbeide med deg.
Hvordan skal van Aert lykkes denne gangen?
En av suksessfaktorene vil være samhold og god lagånd i det belgiske laget. Det var offentlig skittentøyvask etter misæren i Leuven i fjor, og dermed god grunn til å tro at forholdet mellom van Aert og Remco Evenepoel ikke er det aller beste.
Evenepoel vant nylig karrierens første Grand Tour. Han er ingen stor avslutter, og er derfor nødt til å gå fra langt hold for å holde seg på skuddhold av gullet. Hvordan Pogacar agerer når han går til, skal bli spennende å iaktta.
Nøkkelen for Belgia ligger i å vekte balansen mellom Evenepoels angrep og van Aerts hvasse avslutning. Selv om han er blitt slått av både Marco Haller og Pogacar nylig, er han en av verdens beste spurtere.
Lille Belgia er kanskje verdens beste sykkelnasjon, men begynner å få et aldri så lite mesterskapskompleks. Kan van Aert bli den første verdensmesteren siden Philippe Gilbert tilbake i 2012 som vinner fellesstarten i herreklassen?
Benoît Cosnefroy, Frankrike
I fjor dyttet jeg Julian Alaphilippe ut av Betssons forhåndstips kort tid før VM-fellesstarten i Leuven.
Denne gangen gjør jeg det fordi verdensmesteren fra de siste to mesterskapene er i ferd med å legge et 2022 bak seg som slettes ikke har gått slik han ønsket.
Han hadde hatt godt av en god gjennomkjøring i La Vuelta, men i stedet smalt han i bakken på den 11. etappen, og sto av med skuldra ute av ledd.
– Unnskyld meg, men for én drittsesong, utbrøt kommentatoren på fransk Eurosport.
Hans annus horribilis inkluderer også en svært stygg velt under Liège-Bastogne-Liège der han tok to ribbein, pådro seg brudd i skulderen og punkterte den ene lungen. Han var ikke tilbake i aksjon før det franske mesterskapet og gikk glipp av Tour de France.
Alaphilippe har helt klart en rolle å spille ut, men jeg tror det denne gangen blir for lagkamerater. Jeg tar inkluderingen av puncheuren Benoît Cosnefroy på det franske laget som en indikasjon på nettopp dette.
Frankrike traff godt i Leuven og har framstått langt mer samlet enn Belgia i mesterskap. Christophe Laporte for samlet spurt, Cosnefroy for angrep opp Mount Pleasant – og Valentin Madouas som en joker fra mindre gruppe om rittutviklingen skulle vippe over i en mer ”Liège-aktig”-klassiker.
Jeg klarer ikke å se bort ifra Cosnefroy etter andreplass under Amstel Gold Race og en flott soloseier under GP Quebec nylig.
Michael Matthews, Australia
Det er ikke hver gang ”Bling” Matthews lykkes, men VM-statistikken hans viser i hvert fall stabilitet i toppen:
Sølv i Richmond, bronse i Bergen, fjerdeplass i Qatar og syvendeplass i Imola.
Det er 12 år siden VM ble lagt til australsk jord, og da ble han U23-verdensmester i Geelong.
Som vertskap er du egentlig nødt til å tegne en løype som favoriserer dine egne. Da Caleb Ewan ble vraket, og laget i stedet ble bygget rundt Matthews ble det også langt tydeligere hva slags ritt australierne egentlig hadde sett for seg.
Problemet for Mathews er at på tross av at han er en dreven puncheur, sliter han med å sette alle konkurrentene på plass i spurten.
Under Tour de France ble han slått av både Pogacar og van Aert i spurten – dog slakt oppover, mot slutten av krevende etapper (rammer som egentlig bør passe ham ekstremt godt). Den ene etappeseieren hans sikret seg i Frankrike kom fra brudd, der han kjørte fra konkurrentene på vei opp til Mende etter et heseblesende duell mot Alberto Bettiol.
Jeg tror ikke Matthews reiser videre fra Wollonggong som verdensmester, men ser ikke bort fra at han på en toppdag sikrer vertskapet en medalje.
Crunch time!
Jeg synes det er et vanskelig valg. Jeg prøver å motstå van der Poel-hypen og hadde opprinnelig Wout van Aert som gulltipset mitt. Etter GP Quebec og Montréal har jeg imidlertid blitt i tvil, og faller ned på at geniale Tadej Pogacar tvinger konkurrentene i kne også i Wollongong.
Norske muligheter:
Jeg har ikke Alexander Kristoff blant mine fem største gullkandidater. Det begynner rett og slett å bli en stund siden han holdt følge med sykkelsportens aller største stjerner inn til målstreken i de aller største rittene (Flandern rundt, 2019).
Jeg tror løypa i Wollongong blir litt tøffere enn folk forventer seg, og at vi derfor ender opp med Liège-miksen med sterke puncheurer mot sammenlagtryttere mot slutten av dagen.
Det er meldt litt grisevær inn mot helga, men det verste ser ut til å ha gitt seg når vi ankommer søndagen. Dårlig vær hadde vært positivt for Stavanger-mannen. Jeg holder døra åpen for et lite stunt fra Tromsø-mannen Andreas Leknessund. Han har rett og slett vært flying denne sesongen, og er aller best når han angriper tidlig og lar dere være opp til de andre lagene å hente ham inn igjen. Jeg håper virkelig vi får se en offensiv Leknessund på sisterundene opp Mount Pleasant!
Følg Betsson i sosiale medier!